Dagbøker fra 90-tallet

Jeg har en knapp meter med skoledagbøker stående, og ca 1,5 m med dagbøker. 

Det er på mange måter beskrivelser av det å være ung på 80 og 90-tallet.  Jeg var veldig opptatt av dokumentasjon, selv da jeg var 11-12 år. Så jeg tror det er endel samtidsdokumentasjon der. Tegninger, billetter, etiketter, foto, beskrivelser, og utklipp. Ja til og med skjematiske oppsett av min egen utvikling på diverse områder. Hjernekart rett og slett. Kommentarer på ting som skjedde i verden, da det skjedde. Ikke nødvendigvis viktige ting, men det jeg syntes var stilig der og da. Kanskje det som opprømte meg. Eller skuffet meg. Sjokkerte. Men hva skal man gjøre med det liksom. Jeg er jo ikke viktig. Men synd å kaste slikt likevel.

• 
  

For å dra det litt videre så har jeg jo ofte tenkt på at internett for meg, er en videreføring av alt det jeg holdt på med da jeg var yngre. Jeg følte jo at jeg hadde kommet “HJEM” da jeg møtte Internett,  Underskog og etterhvert Facebook. Endelig et sted å skrive og drodle, fjase, tegne, ta bilder og diskutere. Det er jo litt sånnt som er i alle disse bøkene i hylla. Underskog var min redning! Denne gangen var det noen i den andre enden som kunne se makkverket, ikke bare meg selv. Skremmende - og inspirerende.

Det var altså noen likesinnede der ute! Etter årevis med ensom skribling og tøysete eller viktig
hverdagsfilosofi på papir


Skoledagbøker  - driver man med sånnt lenger?