Pub til pub i bydelene

Oktober 2013: Intervju med initiativtager og arrangør av ”Vi tester bydeler":  Magnus Bernhardsen

 

 −Kan vi ikke benytte anledningen til å prøve noe helt annet, for eksempel i Groruddalen? hadde Magnus foreslått da noen ville treffes utenom den vanlige månedlige fredagspilsen. Ideen var dermed tent, og Magnus tok initiativ til evenementet ”Vi tester bydeler”.

−Det blir mye til at man går ut på de samme typiske stedene i sentrum. For eksempel St Hanshaugen, Galgeberg, Løkka og Grønland, sier Magnus Bernhardsen mens vi rigger oss til ved nettopp et slikt typisk kafébord i Oslo Sentrum.

−Det er jo ikke det at alle bydelene kan tilby de kuleste stedene, men det er gøy å se hva som fins, og så er det fint å ta en liten ekspedisjon.

 

Underskogsgjengen den kvelden ideen ble tent. 

Her ved Oslo Mekaniske på Grønland som er kjent farvann for de kommende bydelstesterne.

 

 

Østkantsgutt med interesse for hele Oslo

Magnus Bernhardsen (37) er selv fra Veitvet i Bjerke bydel, og bor nå i Gamlebyen. Han er en ekte Oslo Øst-gutt med interesse for byens mangfold og synes det er interessant hva som skjuler seg i lokalmiljøene kun noen få T-banestopp utenfor sentrum. 

Festglad mann tester bydelenes ukjente vannhull. 

Magnus Bernhardsen er initiativtaker.

−Jeg har jo ikke vært ute på Veitvet selv om jeg har bodd der. Hvis man først skulle ut, så gikk man ikke på senteret for å drikke øl, da dro man til sentrum.

Dette er altså nytt, selv for en som har trådt sine barnsben og ungdomsår i T-baneland.

Selv om det kanskje ikke er utesteder bydelene alltid er mest kjent for, så finnes faktisk et og annet skjenkested mellom blokker og villaer. 

Hvem går dit og hvordan er det der? 

Det ville Magnus finne ut av, så da arrangerte han en gruppetur med en gjeng som kjenner hverandre fra sosiale fora på internett. 

Bydelene tas i alfabetisk rekkefølge, så først ut var Bydel Alna.

Oslokartet og Bydel Alna

−Det første stedet vi skulle på var Cass på Furuset. Da ringte jeg på forhånd og sa at vi kom 20 stykker, og det var nok ikke daglig kost for dem. De ville gjerne vite om vi var en gjeng 18-åringer eller hva dette var. Han ville ikke ha masse bråkete kids som ikke slipper inn noen andre steder i byen.

−Nei vi er mellom 25 og 45 år sa jeg. Og da var det greit!

På Cass hadde de sannsynligvis ikke skiftet møblement og veggtapet siden røykeloven kom. Det kunne man både lukte og se.

− Det er jo litt trist å se hvor skralt utvalget egentlig er. Hvis du har en by på 10.000 så vil du sannsynligvis ha flere skjenkesteder enn du har i Alna bydel.
I Alna bydel er det 47.000 innbyggere.

Så, hva er det man møter på ute i bydelene? 

− Vi har vært på steder hvor maten har vært direkte dårlig. Det var ikke laget med omtanke eller kjærlighet. Vi observerte jo familier som er der for å spise, og man tenker jo hva i all verden, kan dere ikke finne dere noe bedre middagssted på en fredag med familien enn dette.. Litt trist.

På Cass på Furuset var et sted hvor det var tydelig mange stamgjester. Folk kjenner hverandre åpenbart, så vi ble jo veldig lagt merke til da vi kom som ”fremmede”. Kanskje i enda større grad var det slik på Mariannes på Ellingsrud. Folk kunne utbryte: Hva gjør dere her? Hvor kommer dere fra?

Ekte stampub

Det er noe litt absurd med å dra noen stasjoner ut med T-banen i sin egen by, bli spurt om hvor man er fra, spesielt når det er fristende å svare: Jo vi er fra Oslo! Det føles som man har dratt veldig langt hjemmefra.

− På Mariannes får vi fort følelsen av å komme inn i et lokalsamfunn, sier Magnus, som om han snakker om en ferietur han nettopp har vært på. - Nesten som på bygda! Samtalen dreier seg kjapt rundt hvem man kjenner, og man får nesten en fornemmelse av privatfest. Slik er det ikke i Oslo Sentrum.

Er du på St Hanshaugen, så er du i Oslo. Er du på Ellingsrud, så er du på Ellingsrud.

Magnus snakker om et fenomen vi kanskje helst kaller for stampub. Det gir mening og har en ekte funksjon når man kommer litt ut av gryta. Du kjenner faktisk de andre gjestene. Mange av gjestene, er her opptil flere ganger i uka.

"Er du på St Hanshaugen, så er du i Oslo. Er du på Ellingsrud, så er du på Ellingsrud"

Vennlighet innenfor dørene

− Det ser ut som et gatekjøkken fra utsida. Man tenker – er det bare en kebabsjappe og noen bord? Magnus snakker fortsatt om Mariannes på Ellingsrud. Her måtte man gå gjennom et flombelyst fastfoodlokale før man kom inn i en riktig så hyggelig kafedel.

− Bak var det et ganske svært barområde. Da vi kom var det noen som satt på det lengste bordet. De begynte de å organisere og flytte folk for å gjøre plass til oss. De var veldig vennlige og lurte på hvem vi var. Det var lett å komme i snakk med folk. Vi følte oss absolutt velkomne.

Hvordan er det  å være fremmede i egen by?

− Vel! Fremmed eller ikke fremmed. Det er litt etter som man ser det. På mange måter er man ofte fremmed i en by som i Oslo. Men dette er helt klart en ny måte å være fremmed på. Folk kan faktisk umiddelbart se at du ikke er derfra. Det er mer eksotisk på en ikke-storbymåte, man er fremmed, men likevel mye mer nær de andre menneskene.

Magnus mener at den hjertelige mottakelsen man får på disse stedene gjør at ordet fremmed blir feil.

Arrogant

Er du redd for at det kan oppfattes som arrogant å komme ut å ironisere over steder og klientell som ikke er like hippe som dem i sentrum?

− Det kommer veldig an på hvordan man oppfører seg. Jeg fikk et inntrykk av at folkene vi traff syntes det var spennende og hyggelig å snakke med oss og høre om bydelsprosjektet. De begynte å anbefale andre steder på Stovner, Haugerud, og syntes det var morsomt. Men det er klart at hvis vi hadde kommet inn der og vært litt hovne og gjorde et stort nummer ut av annerledeshet og ting de ikke kunne tilby, så ville det jo ikke være så hyggelig.

Så lenge man er vennlig og åpen og tar det for hva det er... Det er lov å glise og le litt av ulike måter å gjøre ting på, men hvis man kun drar for å få bekrefta fordommene sine, så er jo det litt feil utgangspunkt. Det handler mer om å teste ut steder, og kjenne byen sin.

Harrystempel, folkelig kultur

− Når det er sagt, jeg skjønner jo utmerket godt hvorfor jeg ikke går på disse stedene til vanlig. Det kanskje ofte en stil jeg ikke deler, og jeg vil nok ikke dra på disse stedene hver gang. Man er ofte ute etter å høre kul musikk, treffe folk som ligner litt mer på seg selv. Magnus ler mens han forteller om Angie, ettmannsorkesteret fra Polen som spilte 80-tallsmusikk og lambada hele kvelden gjennom på Cass.     −Det var jo sånn på Lompa før de pussa opp.

I dag er Olympen på Grønland blitt rensket for både balkan, rytmeboks og lambada, og er et populært sted for dresskledde forretningsmenn hvor de tar med kunder på middag. Lompa er ikke alene om å kjøre i denne retningen.

Slitne steder for såkalte uhippe mennesker er mer og mer sjeldent. Hvertfall i de sentrale bydelene. Et utrydningstruet fenomen i byene. De få stedene av dette slaget lever i det skjulte uten at verken media eller kultureliten bryr seg nevneverdig. Kanskje vel begrunnet. Det skal ikke mye til før ”Danskebåten” blir klengenavnet til et slikt sted, og da er det sjeldent positivt ment. 

Men dette er jo likefullt kultur på samme linje som den vi gjerne oppsøker når vi er i utlandet. Det ekte og autentiske. Hvor er det de gamle traverne går? Hva er det som er ekte i denne bygda? I Oslo vil vi helst dekke over det folkelige.

Byen i endring

Magnus forteller at på Veitvet var det fire skjenkesteder før, nå er det to. Det er muligens kulturutskiftning som er grunnen. I stedet kommer det for eksempel flere matbutikker. På Veitvet senter nå, så er det allmenne tjenester som Nav, fritidsklubb, treningssenter og bank. Men klesbutikkene har blitt indiske og tamilske. Fredagspilsen er visst ikke så interessante i de kretser lenger.

− Da jeg vokste opp hadde vi et ølsted midt inne i rekkehusbebyggelsen. Da husker jeg at jeg så sånne ”alkisdamer” som kom i nattkjolen over gata, og satte seg og tok en øl. Sånnt ser man jo ikke lenger, ler han videre. Kanskje like greit.

Bydelenes forskjellige identiteter

Magnus synes det blir spennende å se de ulike kulturene i bydelene.

− Jeg tenker at vi skal finne skjenkesteder som er typisk for de ulike bydelene. Spørsmålet blir om vi skal gå for det som er nytt for oss hele veien, eller om vi skal gå litt etter hva flertallet av bydelens egen befolkning foretrekker. Det kan for eksempel bli et spørsmål i Grünerløkka bydel som mange av oss frekventerer mye allerede. Skal vi teste ut ei bule vi aldri har vært, eller skal vi gå for Parkteatret og Ryes som er typiske Løkkasteder. Dette får vi diskutere når vi kommer til bokstaven G.

Geografi og kunnskap om byen

− Jeg tenker at Søndre Nordstrand blir vanskelig, sier Magnus.

− Men kanskje jeg tar feil, kanskje de har flere kafeer på Holmlia. Det er jo nettopp dette som er vitsen – å lære mer om det hemmelige livet i bydelene.

Det er en unik måte å lære mer om geografien i byen. Hvor grensene går. Eiendomsmeglerne har sine grenser, bydelskontorene sine. Kanskje de lokale har sine meninger om hvor løkka slutter og Sagene begynner.

− Alexander Kjellands plass er vel grensa til St Hanshaugen…? Sagene lunsjbar er vel et klassisk sted man bør gå for å møte patrioter. De kan helt sikkert fortelle oss det!

Hva forventer du av Vestkanten?

− Jeg gleder meg. Det er noen bydelspubber rundt om, håper jeg. Og på de sentrale vestkantsbydelene som Frogner er det jo ikke noe problem, men når du kommer lenger ut den veien er det mindre sentre i forbindelse med T-banestoppene enn i øst, så det er litt annerledes. Vestre Aker for eksempel. Er det i det hele tatt noen steder å gå der? Det blir spennende å se når vi kommer dit.

Lignende konsepter

− I prosessen rundt dette har jeg hørt om tilsvarende ting som folk driver med. For eksempel har jeg hørt om noen som tar T-banen fra Vestli, og så går de av på hvert stopp og tar en pils helt ned til byen. Så har jeg hørt om noen som tar alle bydelene i Oslo på én dag. De starter klokka 11 og tar taxi, T-bane og buss, og besøker 15 steder på en dag. Det er pub til pub-runde i en ny dimensjon.

Kjenn din by

Uansett – Det å finne en anledning for å oppdage mer av byen sin er bra, hvordan man enn går til verks, mener Magnus. Det å finne fram til steder man aldri har vært, er fint. Man er jo på nikk med navnene til flere av disse T-banestoppene, men har kanskje aldri vært der.

− Selv har jeg vært mye i Groruddalen, på Tveita og Hellerud, men hadde aldri vært på Ellingsrud. Og det er kanskje fordi det ikke er så mye annet å se. Så å ta utgangspunkt i pubbene og kafeene er en mulig innfallsvinkel for å lære byen å kjenne.

− Heldigvis kommer det jo mer av historiske vandringer og parker nå, og det er bra for byens sentrumsfikserte befolkning. Det er jo en annen tilnærming. Det ville jo vært fint om skjenkestedene satsa ørlite grann mer på maten. Folk ville jo gjerne kommet fra andre bydeler dersom det gikk gjetord om fantastisk mat, selv om, eller kanskje nettopp fordi det lå på Furuset.

Villa Veitvet i Bjerke bydel

                                  * * *

Mars 2014: Etter dette intervjuet har

Bydelstesterne vokst seg til en svær fast gjeng som har tatt for seg nesten halvparten av Oslos bydeler. Utfluktene er så populære at følgende spørsmål har begynt å melde seg:  Hva i all verden skal vi gjøre når vi er ferdig med siste bydel?